Hvorfor vi kan forvente oss vekkelse i muslimverdenen

Hvorfor vi kan forvente oss vekkelse i muslimverdenen

Militante muslimer begår utenkelige og barbariske grusomheter. Frykt sprer seg over hele verden. Finnes det IS-terrorister i Skandinavia, Europa og USA? Hvor vil det neste terrorangrepet skje? Denne ondskapen må stoppes av en rekke årsaker – ikke minst på grunn av drapstruslene mot kristne i Syria, Irak og i hele den muslimske verden.

I Pakistan, hvor ETAL jobber intensivt, er det vanlig at kristne blir anklaget for blasfemi mot Islam, med påfølgende dødsstraff. Det er ikke bare kristne og jøder som rammes. I Saudi-Arabia, som nå er med og kriger mot IS, har mer enn tusen personer blitt halshogd eller lemlestet de siste 20 årene. Situasjonen er mildt sagt komplisert.

Dessverre finnes det også i dette miljøet av frykt, ”kristne” stemmer som er klare til å dra alle muslimer under en kam og betrakter dem som uten håp om frelse, uverdige Guds forsoning eller til og med forutbestemt som evige fiender av Gud og Hans evangelium.

Nylig leste jeg en artikkel på en stor kristen nettside, der forfatteren mente at alle muslimer innerst inne ønsket å halshugge hver eneste kristne person. Han insisterte på at arabere er forutbestemt til å være fiender med både Gud og mennesker. Å avvise verdens 1,7 milliarder muslimer på denne måten er en stor feiltakelse. Gud elsker den muslimske verden, og i dag finnes det store muligheter for å nå dem også i Skandinavia.

Skriften gir oss mange konkrete grunner til å forvente en åndelig oppvåkning i hele den muslimske verden.

1) Gud lovet at Abrahams barn skulle ”kjenne Herrens vei”. Abraham hadde minst åtte sønner, først Ismael med Hagar og senere Isak med Sara, og deretter ytterlige seks sønner med Ketura (1 Mos. 25:1). Skriften er klar på at Kristus skulle komme gjennom Isak, men Gud lovet også at alle Abrahams barn, ikke bare Isak, skulle kjenne Herrens vei: ”Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til HERRENS vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan Herren la Abraham få det han har lovet ham” (1 Mos. 18:19).

Ismael og Kenturas sønner er forfedre til den arabiske verden og Guds løfte er at de skal kjenne Herrens vei, og vi vet at Jesus er ”Herrens vei”. Tragisk nok er det mange kristne som ikke kjenner til Guds løfter til alle etterkommere av Abraham. Vi ignorerer ikke det onde som finnes innen Islam, men vårt fokus er evangeliet og Guds frelsesplan. Vi skal formidle budskapet om ”Herrens vei”, og på den måten samarbeide med Gud slik at Hans løfter blir oppfylt.

Her gjelder det å skille mellom person og religion. Innen Islam er det en retning som forherliger vold og mord for ”guds skyld”. Denne gruppen vil myrde jøder og kristne, men også muslimer som ikke er ”rettroende”. Parallelt med denne hatefulle religionen er det også hundretalls millioner muslimer som søker etter Gud, og med hjerter som er åpne for å lære og kjenne Jesus Kristus.

2) Gud lovet å velsigne Ismael.Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik (1 Mos. 17:20). Det finnes ingen velsignelse fra Gud uten kunnskapen om Jesus Kristus! Ismaels velsignelse må derfor være i Kristus.

Bibelen forteller oss også at da Hagar og Ismael var i ferd med å dø av tørst åpnet Gud Hagars øyne og ”hun så en vannkilde”. Hvis Gud viste dem en vannkilde for å slukke deres fysiske tørst – kan vi ikke da forvente oss at Han også vil vise Ismael og hans etterkommere det ”levende vann”?

3) Bibelske profetier snakker om den arabiske verden. Tenk om Bibelen listet opp navn på steder og byer i Skandinavia med løfter om glede og frelse. Selv om verken Stockholm, Oslo eller København er nevnt i Bibelen tror vi på Gud at Hans herlighet skal bli manifestert på hvert sted og i hver by på grunn av Jesu fullbrakte verk, og ordene i Johannes evangelium kapittel 3:16 om at ”for så høyt har Gud elsket verden…”

Når det gjelder den arabiske verden derimot så nevner Bibelen spesifikke områder og land der Guds herlighet vil bli åpenbart. Hvordan kan det ha seg at mange kristne ikke har lagt merke til disse profetiene?

Bibelen sier: ”Ørkenen og byene der skal stemme i, landsbyene der Kedar (Ismaels førstefødte) bor. De som bor i Sela, skal juble, de skal rope fra fjelltoppene” (Jes. 42:11). Jesaja beskriver hvordan Midjan, Efa, Kedar og Nebajot (den saudiarabiske halvøyen) skal bære fram offer til Guds velbehag og at ”de forkynner Herrens pris” (Jes. 60:6-7).

I Salmene leser vi at Babel, Filisterland, Tyros og Kusj (Etiopia) skal tilregnes de som bekjenner Herren (Sal. 87:4). Filisterland (Gaza) skal ”bryte ut i jubel” over Herren (Sal. 60:10).

Habakkuk snakker om at Guds herlighet skal komme fra Teman, som tilsvarer dagens Jemen (Hab. 3:3). I lyset av disse og lignende skriftsteder kan vi ikke avfeie den arabiske verden som ”åndelig håpløs”.

4) Evangeliet skal forkynnes blant ”alle folkeslag” (Matt. 24:14). Ordet ”folk” er ethnos, noe som inkluderer enhver etnisk gruppe som kan atskilles på grunn av sin kultur og/eller språk. Det finnes tusenvis av etniske grupper der majoriteten, og i mange tilfeller nesten 100 prosent av befolkningen, tilhører Islam. Er ikke disse folkegruppene også inkludert i Jesu profetier? Selvfølgelig! Vi som er Jesu etterfølgere ser dette og formidler evangeliet frimodig blant muslimene.

5) Den Hellige Ånds utgytelse er over ”alt kjød”. Betyr ”alt” virkelig alt? Hvis vi sier ”ja” må vi også omslutte den muslimske verden.

På den første pinsedagen er araberne nevnt spesielt. Når de første kristne talte i tunger gjorde de det også på arabisk; ”jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål” (Apg. 2:11).

6) Gud forsonte verden i Kristus (2 Kor. 5:19). Er muslimer inkludert i ”forsoningen”? Vi ble forsont med Gud ”mens vi ennå var Guds fiender” (Rom. 5:10), og kanskje er mange muslimer fiender av evangeliet om Jesus Kristus, Guds sønn som kom til verden. Men det endrer ikke det faktum at ”Jesus tok bort verdens synd” – alle menneskers synd.

Så fort vi snakker om at verden er forsonet med Gud blir en del nervøse og snakker om universalisme. Vi må være forsiktige slik at vi ikke endrer på denne fantastiske sannheten om at verden er forsonet – Jesus har gitt sitt liv for verden.

Nei, jeg er ikke talsmann for universalisme. Bibelen gjør et klart skille mellom ”forsoning” og ”frelse”, for ”mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv” (Rom. 5:10). Forsoningen er en objektiv historisk virkelighet som skjedde gjennom Guds sønns død, mens frelsen er individuell. For å bli frelst må man ta i mot Jesus. Han lever og vi blir frelst gjennom Hans liv, ettersom ”den som har Jesus har livet”.

Vårt budskap er nettopp dette. Vår manglende evne til å håndtere vår synd er et faktum, og nettopp derfor gjorde Gud det vi ikke kunne gjøre – Han sendte sin Sønn som menneske for å ta våre synder i Hans kropp på korset (Rom 8:3).

7) Gud har etterlatt et vitnesbyrd i den muslimske verden. Det er 97 referanser til Jesus Kristus i Koranen, Islams ”hellige” skrift. Der står det at Jesus ble født av en jomfru, var uten synd, gjorde underverker, er Messias, er Guds Ord og menneskehetens dommer. Mange ledere i liberale ”kristne” samfunn tror ikke engang på dette i dag.

Ikke misforstå meg; det er store forskjeller mellom muslimer og kristne. Muslimer tror ikke at Kristus er Guds sønn, Gud fra Gud for å vise oss Gud, eller at Han døde og oppsto igjen fra de døde. Disse punktene er de mest sentrale og her er det ikke rom for kompromiss. I min bok, Mine Muslimske Venner – en invitasjon til muslimer og kristne til å oppdage Jesus, tar jeg opp hvordan man bør snakke til muslimer om disse absolutte sannhetene i den kristne troen. Bestill gjerne boken fra ETALs kontor i Sävsjö, eller på etal.se.

8) Det handler om verden. Gud elsker verden! Kristus døde for verden! Han befalte oss til å gå ut i ”hele verden”. Er den muslimske verden unntaket? Bibelens svar er klart; Jesu blod er ikke bare forsoningen for våre synder men for hele verdens (1 Joh. 2:2). Døperen Johannes pekte på Jesus og sa: ”Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd” (Joh. 1:29).

Jeg har personlig fått erfare det militante Islams stygge ansikt. ETAL har gjennomført mer enn 50 kampanjer på steder der majoriteten er muslimer, ofte i byer med over 90 prosent muslimer og i visse tilfeller med en så høy andel som 99 prosent. I mange av disse byene var jeg den første kristne predikant som ble gitt tillatelse til å holde et åpent møte på en idrettsarena eller et åpent område. Jeg har fått drapstrusler, blitt beskyldt for å jobbe for CIA, blitt politiavhørt i muslimske byer og møtt voldsomme opptøyer i forbindelse med våre satsninger. Men jeg har også sett hvordan Kristus har vist seg levende gjennom under og mirakler blant muslimer.

Vi lever i alvorlige tider. Journalister halshugges, demonsk ondskap manifesteres og kristne blir myrdet av muslimer. Må den vestlige verden være sterk og gripe inn for å stoppe denne ondskapen. På lang sikt løses ikke problemet med militær makt. En fiende kan undertrykkes for en tid, eller til og med en generasjon, men før eller senere er problemet tilbake.

Evangeliet er den langsiktige løsningen. Virkelig forandring starter på innsiden. Nå må også Guds forsamling reise seg og gjøre hva Kristus befalte: å bringe evangeliet til ”enhver skapning”, inkludert muslimene.

Peters blogg

One comment

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *