TV-kanal til muslimer, ”mirakelpastorer” og offentlig forbønn for syke

TV-kanal til muslimer, ”mirakelpastorer” og offentlig forbønn for syke

Om du hadde spurt meg for noen måneder siden hadde jeg ikke hatt en anelse om den satsing vi nå står foran. En kristen TV-kanal som sender 24 timer i døgnet i verdens største muslimske by, lå utenfor det jeg overhodet kunne forestille meg var mulig. De som har reist i den muslimske verden kjenner til de restriksjoner som finns, ikke minst i media. Jeg, og sikkert fler med meg, har hatt tanker og planer om å formidle kristne program til muslimer gjennom internett eller sattelittsendinger, men en statlig lisens er noe helt annet. Men nå har det altså skjedd. Paulus brev til Efeserne taler jo om ferdiglagte gjerninger og at Gud er mektig til å gjøre langt mer enn hva vi kan forestille oss.

En tillit fra Gud

Jeg ser dette som en tillit fra Gud til å gjøre noe viktig og historisk. Om jeg kjenner ETALs støttepartnere rett, tror jeg at det blir en stor respons. Dette gjelder å nå muslimer, men også å støtte den lille kristne minoriteten. Det er nok vanskelig for oss å forstå hvordan det er å bo i et land der kristne lever under daglige trusler. Samtidig er det jo et paradoks at myndighetene har gitt denne TV-lisensen.

Når jeg først traff Sarfraz William i 2008, mannen som er ansvarlig for TV-arbeidet på plass i Pakistan, var han en ung forretningsmann som brant for menneskers frelse. Han ledet komiteen i kampanjen i Karachi det året og vi har siden da blitt godt kjent. Satsingen på en kristen TV kanal betyr en nesten daglig kontakt med William. Under de fem årene jeg drev Canadas største kristne kanal, lærte jeg meg mye om hvordan media fungerer. Dette kom til nytte når vi forhandlet om satellitt- og kabelnett i muslimverden. Kontrakten ble undertegnet den 4. desember og før måneden er over, når vår TV-kanal; Gawahi (”vitne” på urdu, hovedspråket i Pakistan) nesten alle hjem i Karachi, pluss andre millionbyer i Pakistan (Faisalabad, Sialkot, Hyderabad, m.fl.).

”Mirakelpastorer”

Hvor jeg enn er så følger jeg med litt i den Skandinaviske nyhetsstrømmen. Tidligere i høst handlet det i Sverige om ”mirakelpastorer”, etter at TV-programmet ”Kalla Fakta” gransket pastor Jens Garnfeldt. Selve uttrykket ”mirakelpastorer” er et navn jeg ikke helt kjenner meg eller andre igjen i. Det finns hverken mirakelpastorer eller mirakeltider, det fins bare en miraklenes Gud og Han er den samme som Han alltid har vært. Jeg har aldri møtt noen som kaller seg selv en mirakelpastor. Derimot har jeg møtt mennesker som ber for syke i Jesu navn og tror at mirakler skjer på grunn av Jesu fullbyrdede verk på korset.

Granske mirakelfornektere

Selvfølgelig skal vi alle være åpne for å granskes, om granskingen ikke er forutinntatt. Det er jo rart at kristne ledere lett sa ”ja” og ”amen” til at Garnfeldt skulle granskes, men når Torsten Åhman bedyrer at det ikke skjer noen såkalte helbredelser i det hele tatt, granskes ikke hans påstand.

Jeg kjenner hverken Garnfeldt eller Åhman, med unntak at jeg preket på en konferanse i Jens Garnfeldts menighet, København Bibelcenter, for kanskje 20 år siden. Jeg har ikke noe grunnlag for å ha noe synspunkt om hans nåværende tjeneste, foruten att han preker i menigheten Arken, der Gunnar og Linda Bergling er pastorer og at jeg har tillit til dem. Selv om jeg ikke kjenner Garnfeldt, tror jeg han er en kristen broder og jeg syns det er trist at denne situasjonen ikke ble behandlet på en mer objektiv måte av kristne ledere.

Burde ikke Åhmans påstand på en kjærlighetsfull måte granskes i kristen media? Jeg sier ”kjærlighetsfull” derfor at vi alle sikkert vil det samme – Guds rikes fremgang. Åhman forsikrer at det ikke skjer noen helbredelser på møter der en evangelist (det virker som at det fortsatt er populært å hakke på evangelister) ber for syke. Er Åhman en ekspert, slik at han absolutt helt sikkert vet dette? Hvordan vet han det? Har han nok informasjon for en slik påstand? Hvilke undersøkelser har Åhman gjort? (Jeg formidler gjerne undersøkelsesmateriale). Åhman nevner Kathryn Kuhlman som en av de som aldri fikk se noen sanne mirakler. Kuhlmans bøker; Gud Kan! Og Gud Kan 2!, med vitnesbyrd om helbredelser, alle bekreftet av leger, ble gitt ut på den svenske pinsebevegelsens forlag.

Kuhlman, Pethrus, Gustafsson og Adrian

Sven Adrian, lege og leder innen pinsebevegelsen på 70-tallet, siteres av Åhman. Adrian skal ha gjort en undersøkelse med den konklusjonen at ingen mirakler kunne verifiseres når Kathryn Kuhlman besøkte Sverige under tidlig 70-tall. Hun var invitert av pinselederne Lewi Petrus og Georg Gustafsson, og Adrian var en av de som satte spørsmålstegn ved Kuhlmans besøk. Var hans undersøkelse forutinntatt? Jeg husker en blind mann som reiste fra Nord-Norge til Kuhlmans møter i Jönköping, og som åpenbart ble helbredet.

Penger og helbredelse

Mange kritiserer forbønn for syke i forbindelse med innsamling av penger og jeg er delvis enig. Vi skal aldri gjøre givende til ett vilkår for helbredelse. Jesus helbreder gratis. Men kristen virksomhet drives gjennom frivillige gaver. Burde vi ta opp offer i en gudstjeneste der vi underviser om helliggjørelse? Bønn? Kanskje mennesker får en feilaktig oppfattelse av at de må betale penger for å bli helliggjort, eller for at deres bønner skal bli mer effektive? Hvorfor denne tendensen til å attakkere predikanter som ber for syke? Hvorfor skal akkurat helbredelsestjenesten gjøres suspekt? Om du vil vite mer om hvordan jeg ser på dette og andre relaterte emner, lytt til min podcast med Johan på etal.no.

Selvfølgelig finnes det unntak. En predikant skal ikke peke på seg selv som noen med mirakelgaven – vi er kun budbringere av Guds gode nyheter for alle. Jeg nevner noen ting.

”Falle under Guds kraft” eller falle av en menneskelig dytt

Den første gangen jeg så noen ”falle under Guds kraft” var på Kathryn Kuhlmans møter i Jönköping. Min pappa falt når Kathryn ba for ham og han beskrev det som en fantastisk opplevelse av Guds nærvær. Som jeg husker det berørte Kuhlman folk veldig lett, eller ofte ikke i det hele tatt, før de falt til gulvet av en usynlig kraft.

Senere, i trosbevegelsen i Sverige, opplevde jeg hvordan mennesker falt i bakken for at de nesten ble klubbet ned under håndspåleggelsen og møteverter løp så fort de kunne for å fange mennesker før de traff gulvet. Noen ganger gikk det bra, andre ganger ikke. Dette ble forklart med at noe veldig kraftfullt ble formidlet. Noen falt uten tvil under Guds kraft mens andre ble dyttet i gulvet gjennom menneskelig kraft. For ett par år siden fikk jeg en telefonsamtale fra en predikant, som er velkjent i Skandinavia, om å være på plattformen under hans møter i Toronto. Jeg ble mer og mer irritert jo lenger møtet pågikk. Prekenen, full av fordømmelse, gikk ut på å få troende til å tvile på sin frelse, slik at de skulle komme frem under frelsesinnbydelsen. For å få alle til å falle på en gang sa han til forskjellige grupper at de skulle holde hverandre i hendene, på den måten falt alle om en i gruppen. Noen, som ikke falt med en gang, ble anklaget for å ”stå imot Ånden.” Folk følte seg nok tvunget til å falle. Senere la han hendene på koret og andre predikanter. Han unngikk meg. Jeg snudde meg til en god venn bak meg og visket, ”slår han meg i hodet som han gjør med alle andre, ringer jeg politiet og anmelder ham for mishandling”. Jeg er glad for at det ikke gikk så langt.  Når Taina og jeg dro fra møtet, bestemte vi oss for å aldri mer være med på den typen ting igjen. Vi har sett hva Jesus kan gjøre på ordentlig, uten at folk blir dyttet av predikanter.

Ja, det forekommer misbruk. Samtidig har jeg møtt mennesker som ikke har den minste kunnskap om hvordan ett karismatisk møte skal foregå. De får forbønn og faller til gulvet. Etterpå beskriver de det som en opplevelse av Gud, “jeg kunne helt enkelt ikke stå på beina”. Det er ikke så vanskelig å skille mellom en påfallende ekte berøring av Gud og menneskelig suggesjon. Når vi ber for mennesker med håndspåleggelse skal vi gjøre det uten å trykke hodet tilbake. Ingen skal falle på grunn av at predikanten ga dem en liten dytt. Kritikere nevner også fenomen som ”himmelsk gullstøv”, ”englefjær” og ”himmelske edelstener”. For meg er dette kun billige triks som ikke har noe med Apostlenes gjerninger å gjøre. Jeg oppfordrer den som påstår å ha mottatt gullsteiner fra Gud om å sende de til ETAL slik att vi kan veksle de inn mot kontanter som vil bli brukt for å vinne mennesker for Kristus. Foreløpig har vi ikke mottatt noen. For hver pengesulten, selvforherligende svindler, finnes det hundrevis av ærlige kristne, som tror at Jesus helbreder. For min egen del blir forbønnstunden for syke, mer og mer rolig. Jeg roer med vilje entusiasmen, slik at møtedeltakerne skal være sikre på at de vitnesbyrdene som gis ikke kommer fra en flom av følelser, men fra den levende Jesus.

Forbønn helbreder ikke – Jesus helbreder!

Åhman kritiserer hva han kaller ”helbredelsesmøter”. Den benevnelsen er ulykkelig. Møter skal ikke fokusere på helbredelse, tegn, under og mirakler, men på Jesu fullbyrdede verk. Men de som mener at forbønn for syke bare skal skje under private bønnestunder, gir uttrykk for kunnskapsløshet og skader syke mennesker. Hverken private bønnestunder eller forbønn på ett stort møte helbreder syke, det er Jesus som helbreder. Å fokusere kun på forbønn er skadelig, siden oppmerksomheten da blir snudd til bønnen i seg selv, når det virkelige behovet er en åpenbaring av Jesus Kristus. Offentlige møter er bra for at de gir mulighet til å undervise mange på en gang om Jesu fullbyrdede verk, først og fremst for frelse, men også for helbredelse. Jesus gjorde selv slik; Han delte først ordet og helbredet deretter, mennesker kom for å ”høre og for å bli helbredet”. Samme mønster gjentas i Apostlenes gjerninger.

“Jeg er ikke bedre enn 100 andre predikanter”

En mann sa til meg: ”Jeg har ventet i to timer på at du skal be for meg, sånn at jeg blir helbredet. Vær så snill, legg dine hender på meg nå og be Gud om ett mirakel.” Jeg følte sånn for denne mannen. Isteden for å be for ham spurte jeg: ”Hvor mange predikanter har allerede bedt for deg?” ”Minst hundre”, svarte han.

Jeg sa: ”La meg forsikre deg om at jeg ikke er mer kraftfull en disse hundre predikanter. Mine bønner er ikke bedre enn deres. Jeg tror vi kan komme frem til at forbønn ikke kommer til å hjelpe deg. La oss fokusere på Herren Jesus Kristus.” Mens vi snakket i mer enn en halvtime kom åpenbarelsen til ham. Han forventet ikke lenger noe fra meg, eller fra forbønnen i seg selv. Isteden var hans oppmerksomhet nå snudd mot Jesus Kristus selv. Når undervisningen er Jesus-fokusert blir det åpenbart for alle at det ikke er predikanten som helbreder. Mitt råd er: prek Jesus Kristus og forvent at Han gjør under. Under våre kampanjer oppfordres journalister selv å undersøke de som er blitt helbredet. Jeg sier: ”Vi har ingen hemmeligheter, det er fritt å intervjue de som vitner om helbredelse og rapportere hva dere kommer frem til”.

”Jeg var naiv”

Det var en tid da jeg naivt trodde at kristne ledere skulle være objektive når det gjelder vekkelseskristendom. Kanskje min naivitet var på grunn av at jeg som tenåring og medlem i Nässjö Pingstkirke opplevde offerdager for avisen Dagen. Den kristne stemmen trengtes, sa man. Lewi Petrus hadde opplevd hvordan pinsebevegelsen og ikke minst evangelistembetet hadde blitt svertet i media. Når William Branham og William Freeman, som på den tiden ba for syke som kom til Sverige, hadde pressen hetset situasjonen. Akkurat derfor trengtes det en stemme i media, som skulle forsvare det kristne evangeliet. Den ”stemmen” trenger vi i dag mer enn noen gang før, men hvor er den? Selvfølgelig skal vi åpent granske og samtale om viktige spørsmål, f.eks. helbredelse, men vi trenger ikke at kristne sverter hverandre.

Kristne fritenkere

Det fantastiske i Skandinavia, som noen ganger virker som formlikhetens høyborg, er at det finnes mange troende som tør å tenke fritt. På tross av alle artikler og uttalelser om hva man skal synes, tenke, stemme og si, finnes det mange som fortsatt tror på frelse, helbredelse, åndsdåp, misjon og Guds nåde til alle. Ikke bli redd. Du har Jesus Kristus og Hans Ånd i deg. Du kan selv høre Hans stemme om du lytter til Ham.

Til sist, takk for at du satser sammen med ETAL. Du trengs! Jeg ønsker deg en GOD JUL og mye godt ifra Gud i 2015!

Peters blogg

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *